torsdag 3. januar 2013

Per Petterson - Jeg Nekter

Første boken jeg leste i dette prosjektet, var Jeg Nekter av Per Petterson.

Forlagets omtale:
"To menn møtes tilfeldig en tidlig morgen på brua over til Ulvøya i Oslo. Tommy og Jim. De har ikke sett hverandre på femogtredve år, men en gang hadde de vært venner så langt tilbake de kunne huske. Et vennskap like naturlig som å puste. Men hva skjer hvis den ene plutselig får det for seg at et vennskap må fortjenes? Og i dag: Jim står og fisker på brua, og Tommy kommer kjørende i sin nye Mercedes. Er det ikke rart, sier han, at ting kan bli sånn, omvendt. Fortid møter nåtid i det døgnet vi følger dem, tidlig i september, 2006."


Denne boken fokuserer på menneskene, og ikke så mye konflikten og handlingen. Begge elementene er selvsagt tilstede, men hvordan personene oppfatter det som skjer og den generelle væremåten og personskildringen, er det som treffer meg som viktigst.

Med temaer som vennskap og arbeidsløshet fanget den min interesse. Stemningen i boken var noe jeg falt for.
Når det kommer til hvordan den er skrevet, er språket varierende bra. Noen virkemidler blir forstyrrende og unødvendige, men om man ser etter så kan det godt være mening med det. Noen dialoger er for eksempel skrevet uten noen form for dialogstrek eller andre tegn, som gjør at man må ta seg god tid til å lese for å få med seg hva som blir sagt. (Forstyrrende, men kanskje får du mer med deg likevel..?)
Et annet element som kan bli forstyrrende er hoppingen frem og tilbake i tid og forteller. Det er fint markert hvem som forteller, og hvilket årstall, men virker utrolig unødvendig. Det kan dog lette litt på handlingen, og igjen så tvinger det deg til å følge godt med. Jeg vil tro dette er en bok man egentlig burde lese mer enn èn gang.

Personene er ekte og kanskje litt sære, noe som passer meg fint. Man blir kjent med dem.